- Det mest spennende med kurset har vært å prøve helt nye materialer (spraykboks) og lerret (store lerret, murvegg)
- Fokuset på "min bokstav" og navn kom raskt i bakgrunnen, det viktigste ble å male, uansett motiv.
- Uttrykksformen er spennende fordi den er relativt utilgjengelig sammenliknet med vanlige tegneblyanter og ark. Det er ikke ofte man får anledning til å utfolde seg med sprayboks på en stor vegg
- Det er noe annerledes og personlig utviklende med å male stort, at man må bruke hele kroppen for å male
- Et par terapeuter har fått inspirasjon til å bruke graffiti i terapi. Det finnes både barn og unge som viser interesse for graffiti, og det er positivt at ABUP har skaffet spraybokser og store lerret som nå er tilgjengelig for terapeuter på vekstrommet. Terapeutene framhever at det "litt ulovlige" ved graffiti gjør det spennende for barna, i tillegg til de samme faktorene som ble nevnt ovenfor for terapeutene selv.
- Utfordringer/negative tilbakemeldinger: Graffitikurs oppleves av terapeuter som litt på siden av det de "egentlig" skal drive med. Noen føler ikke de kan bruke tid på det i en travel hverdag, noen er ikke sikre på om de får lov av ledelsen. Selv om det er enighet om at graffitikurset har vært personlig utviklende og at flere barn viser interesse det og synes det er gøy, opplever man at det er vanskelig å beskrive nytteverdien ut fra et terapeutisk perspektiv. Effekten er med andre ord vanskelig å måle, selv om opplevelsen er positiv.
Et prosjekt om språk og identitet. Utviklet av språkforsker Ingrid Kristine Hasund ved Universitetet i Agder og Sørlandet sykehus HF i samarbeid med graffitikunstnere fra Sprayboks AS.
mandag 1. oktober 2012
Graffitiworkshop (del 3) for ABUP-terapeuter 23. august 2012
Thomas Lauvrak fra Sprayboks møtte terapeutene som har deltatt på graffitikurs til en oppsummering og evaluering: